Målet og premisser

Målet er å levere analyse med bruk av hele Skogstad Innsikt-modellen 4.0 med diamanten dømmekraft i sentrum. Hensikten er at innsikten fra analysen kan brukes til å fatte nye beslutninger med økt dømmekraft, enn uten innsikten.

Analysene er forankret i norsk lov og norske avtaler, og fagmiljø innen organisasjon og ledelse.
Så langt har SI vært inspirert av anerkjente forskningsmiljøer fra Oslo/ Akershus, Stockholm, København, Cambridge (Massachusetts (USA), Ontario (Canada) og London (Storbritannia). Flere europeiske kommer etter hvert.  
 
SI-analysene kan brukes som korte, avgrensede funn per sak eller løpende analyser over tid i lengre periode.  
SI er verdidrevet og opptatt av utvikling.

Verdier i SI: 
‍
- Profesjonell og avansert tenkemåte, og beslutte av høy kvalitet i dilemmaer.
- Gi oppdragsgiver beslutningsgrunnlag som krever bevissthet om usikkerhet.
- Praktisk orientert og analytisk, men beslutningen er oppdragsgivers ansvar.
- Helhet: Makt (autoritet, ansvar)+Fakta (versjoner) + kontekst + dømmekraft (vurdering) og tillit (relasjon).
- Faglighet for å forstå seg selv og de andre i virksomheten med analysen.
- Tenke mer bevisst og nyansert omkring praktiske problemer i arbeidslivet.
- Oppfordre til å finne egnede løsninger som passer i sin kontekst.
- Forstå nye problemer som oppstår, både psykologisk og med juridisk ansvar.

SI leverer beslutningsgrunnlag i komplekse saker.
‍
HER ER 13 PREMISSER OG ANALYSE BEGREPER FOR BESLUTNINGER
Premisser for bedømmelser og risiko i empiriske forskningens analytiske begreper og objektive metoder (Kaufmann, Hærum 2023):
‍
- 1. Normativ teori for beslutninger: liste opp beslutningsalternativer; utrede konsekvenser; vurdere sannsynlighet; forventet høyest nytte av hver konsekvens; beregne sannsynlighet summere; velge høyeste verdi.
- 2. Deskriptiv beslutningsteori: Ikke tilgang til all relevant informasjobn og nøyer seg med et utsnitt, uten engang å vite om det er representativt; spørsmål om relevans; knapp tid; ressurser; manglende human kapasitet på hvor mye informasjon vi evner å ha i hodet vårt på en oversiktlig og kontrollert måte.
- 3. Begrenset rasjonalitet og satisfiering: blir subjektive og risiko for å
forvrenge og forenkle og gangbar i forhold til ambisjoner om kvaliteten i beslutningen og ender opp med heuristisk-intuitiv tenkning.
(tommelfingerregler, kognitive snarveier) i problemløsning. Her inngår mye skjønn og at det lett kan gå galt. Vinklinger og fordreininger kan dermed fører oss til etiske overtramp.  
- 4. Problemdefinering: Hvordan vi fortolker problemet; positiv og optimistisk; presentert som tap eller gevinst; problemfortolkning vs å fokusere på negative aspektet ved situasjonen. Dette gir betydningsfulle konsekvenser for hvordan vi bedømmer og beslutter. Og det vil påvirke kvaliteten på våre etiske resonnementer. Et tap veier tyngre negativt og tillater seg selv mer uetisk adferd enn en tilsvarende gevinst veier positivt.  
- 5. Prospektteori: Mer matematisk, psykologisk verdi og "alt er relativt" i forhold til referansen vår (et punkt som velges som utgangspunkt for
bedømmelser med verdier som "subjektivt" tap og gevinst.
vs objektiv tap og gevinst.
- 6. Representativitet: vurdering av sannsynlighet på grunnlag av likhet. Alvorlige feilvurderinger av å se nåværende situasjon som representativ for (lik) situasjon tidligere som representativ for situasjonen, på tross av objektive betingelser er svært forskjellig ved de to anledningene.
- 7. Tilgjengelighet: Kjent problem pga. hvor lett det er for oss å se for oss eksempler i fra egne erfaringer,
fremfor objektivitet; familiaritet hvor kjent et fenomen er og inntrykksfaktoren hvor sterkt inntrykk en begivenhet gjør på en; i sistnevnte påvirkes vi mer av effekten arbeidsulykker har på oss desto mer nærmere tidspunktet er i tid.  Hvis du har lyktes tidligere, vil det påvirke sannsynligheten din for at du vil lykkes igjen,
selv om det ikke er virkelighet.
- 8. Bekreftelsesfellen. Vi søker gjerne etter informasjon som bekrefter hypotesen vår, og motsvarende dropper vi å vurdere motstridende informasjon, vi gjør dette nærmes uten å legge merke til det. Det vi burde gjøre er å ha en god beredskap ved å sikre at vi henter inn innsikt som går direkte mot og svekker det vi ville forvente. I ledergruppe er det vanlig å ha en djevelens advokat som systematisk peker ut informasjon som er en fare for å være kun et hig etter bekreftelse.
- 9. Overkonfident. En overdrevet tro på våre egne vurderinger: en systematisk overdreven trygghet på våre
egne vurderinger. Referansepunktet vi velger ( selv om tilfeldig) virker trygt og danner grunnlaget for at vi føler oss 90 % sikre.
- 10. Gjenkjennelse heuristikk: Kunnskap. for mye kunnskap kan være et hinder og mindre kunnskap en fordel i noen tilfeller. Gjenkjente objekter vurderes som store mens ikke gjenkjente betraktes som små, til tross for mange tilstedeværende feilkilder. Men kan ha en forbausende mer treffsikkerhet enn kompliserte kalkyler (tyske Gigerenzer). Oftest brukt i raskhetsmetoden: gjenkjenning av alternativer som grunnlag for valg.
- 11. Kontekstuell/ økologisk rasjonalitetsteori: Og i motsetning til de individuelle psykologiske kognitiv teorien med indre konsistens og sammenheng, er det mer naturlig å se på konteksten, det vil si omgivelser som er rike på holdepunkter om hva som kan være gode eller riktige alternativer i en gitt valgsituasjon.
- 12. Straff og rettferdighet: Vi er villige til å forsake ganske mye for at en som fortjener å bli straffet utfra våre normer blir straffet til tross for at vi taper betydelig av materielle goder. Vi gjør det av ønske om rettferdighet. Disse studiene gir svært liten støtte til at vi styres av egeninteresse som tradisjonell økonomisk teori.  
- 13. Begrenset etikalitet og rasjonalitet (boundes ethicality): Vi styres av heuristisk intuitive tenkemåter til tross for at de går på bekostning av etiske regler og normer. Det  skjer heller på et automatisert kognisjonsnivå først og fremst på det ubevisste eller implisitte plan. Det betyr at vi ikke bevisst har innsikt i etiske og moralske synspunktene våre og kan dermed gå på tvers av våre etiske normer, dersom vi "ikke tenker oss om" (bevisst).

Konklusjon, målet: 
Det var 13 empiriske begreper og metoder for å forstå beslutninger i psykologien, men det er viktig å understreke at vi er ansvarlig for valgene og handlingene våre uansett hvordan tankene rundt dem er.. Så psykologien i etiske valg, tar ikke hensyn her til juridisk ansvar.  
.
Alle 13 påvirker i følge forskere våre beslutninger og SI mener dermed at det har betydning for våre valg ut fra normer, rettferdighet, verdier, tenkemåter, kontekstforståelse, regler og i ytterste konsekvens går fra å forstå dette psykologisk i hva som skjer i virksomheter, men det sier lite om vårt juridiske ansvar i norsk lov.
Vår evne til å lære av erfaring, justere retning er også av betydning, samt øvelse i mer bevisste valg. Vår dømmekraft til å stå i situasjoner med å ta nødvendige grep ved risikovurderinger og tydeliggjøre handlingsvalg.
‍
Drivere: 
- Beslutningsmønster, etikk, villigheten til å bryte norsk lov.
- Norsk økonomi og bedre kvalitet i offentlige tjenester.
- Systemisk læring.
- Riktig fremoverlent tempo,  ikke full gass eller brems;. 
- Økt produktivitet med teknologi og KI verdi. 
- Analyse som tåler etterprøving i rettssal og medier.

Helhet
‍Når alle i rommet har delvis rett, men ingen ser helheten trengs analyse og djevelens advokat og faglighet for å unngå feil beslutninger. Dømmekraftanalyser basert på strukturert innsikt, ikke magefølelse, ikke teori, ikke synsing. Innsikt og samarbeid og kollegial læring. Nye muligheter har åpnet seg gjennom bruk av kunstig intelligens, strukturert metode og digital produksjon av dømmekraftanalyser. Arbeidet skjer foreløpig manuelt og basert på "motoren SI-modellen", et faglig fundament og et system som gjør det mulig å skalere tjenestene over tid.

Målet til SI på sikt
Målet på sikt er derfor å bygge videre på strukturen og denne "motoren i arkitekturen" slik at den kan fungere automatisert ved hjelp av lagret metodikk, forskning, data og kunstig intelligens.

Flere ansatte, da algoritmene og AI trenger human dømmekraft og kolleger
Det vil være behov for flere hoder med teknologikompetanse, samt kompetanse i personal og ledelse, tillitsvalgtarbeid og styrearbeid i organisasjoner hvor ambisjonen er å skape et system som kan leve videre.
AI gjør det derfor mulig å faktisk ansette flere personer og vokse som selskap. Programvare og systemet kan i et mulighets scenario utvikles videre og brukes av flere av kundene 24/7. Og da kan det rulle og gå selvstendig over tid, men med løpende justering av modellen.
‍

‍‍