Psykososialt arbeidsmiljø

Etter hva Skogstad Insight erfarer og har merket seg er at kvalifiserte lektorer, sykepleiere og politifolk sier at arbeidsmiljøet og måten de blir møtt på er avgjørende for om de blir i jobben eller ikke. Nå har de fått en lovskjerpelse med at et psykososiale arbeidsmiljøet kan bedømmes og analyseres. Det som gjenstår nå er å se på hva denne loven gjør med helse, skole og politi etatene og andre virksomheters HMS arbeid

Skogstad Innsikt 4.0 Modell - Kjerneelementer:

MENNESKER: Psykologisk trygghet, Farekode, Mening

KULTUR: Normer & trygghet, språk

RETNING: Purpose, Prioriteringer, Risiko, Årsaker

SYSTEMER: Roller & ansvar, Informasvikt, Systemsvikt

DYP-MEKANISME (det du vil ha frem):

FAREKODER: Synlige signaler, Usynlige signaler

MORAL: Verdier & årsak

‍

Her er notater fra kurs hos Arbeidstilsynet for å få var på noen spørsmål ved denne lovskjerpelsen på norske arbeidsplasser. SI på hva det betyr for arbeidstakerorganisasjoner med medlemmer, ledere med ansatte og advokater med klienter.

Publisert 21.februar 2026

‍

Her er notater.

‍Hva er?

«Psykososialt arbeidsmiljø handler om hvordan arbeidstakerne opplever arbeidet og arbeidssituasjonen sin, og samspillet mellom mennesker i arbeidet.»

Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer omfatter blant annet:

• Uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeide

• Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker

• Stor arbeidsmengde og tidspress

• Behov for støtte og hjelp i arbeidet

• Ivaretakelse av integritet og verdighet

• Mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre

• Manglende støtte og trakassering, inkludert seksuell trakassering

• Vold, trusler og andre uheldige belastninger som følge av kontakt med andre

Kartlegging risikovurderingsprosessen:

I Skogstad Innsikt 4.0 forstås dette som en strukturert håndtering av systemindikatorer før de blir systemsvikt.

Kartlegging innebærer å avdekke mønstre som peker på risiko, for eksempel:

• Normalisering av vold eller trusler

• Psykologisering av systemsvikt

• Uklare ansvarslinjer

• Underrapportering av avvik

• Stillhetskultur eller lav psykologisk trygghet

Dette er ikke enkelthendelser – det er forvarsler.

Risikovurdering, kalibrere farekoden.

Vurderingen handler om:

• Hvor alvorlig er konsekvensen?

• Hvor sannsynlig er gjentakelse?

• Hvem bærer belastningen?

• Er risikoen rettslig relevant?

I SI kobles dette til: Rettslig ramme → Farekoder
Risiko kan ikke nedgraderes dersom lovens minimumskrav brytes.

Tiltak skal:

• Redusere faktisk risiko, ikke bare dokumentere aktivitet

• Avklare ansvarslinje

• Styrke systemets læringsevne

• Forebygge at individet bærer systemets kostnad

I SI betyr dette å gå fra symbolsk kontroll til reell systemkorreksjon.

Evaluering, læringspunkter og kontroll, justeringer. Farekoden deaktiveres:

Evaluering må svare på:

• Ble mennesker tryggere i dag enn i går?

• Ble belastningen redusert?

• Endret systemet praksis?

• Eller ble narrativet/ språket bare justert?

Hvis mønsteret består, er farekoden fortsatt aktiv.

Systematisk forebyggende arbeid er i SI-forstand:

Å identifisere farekoder tidlig, koble dem til rettslige minimumsplikter, og sikre at risiko håndteres på systemnivå – før belastningen individualiseres.

Risikovurderingsprosess

Kartlegg

Vurder sannsynlighet, konsekvens og risiko

Planlegg og iverksett tiltak

Evaluer tiltakene  

Dette er koblingen mellom:

• Forebygging

• Ansvar. Accountability

• Tillit. Public trust

• Og dømmekraft som motmakt.

‍

Risiko skal utløse handling.

SYSTEM → Medvirkning i risikovurderingsprosessen:

En forsvarlig risikovurderingsprosess forutsetter reell medvirkning i alle ledd:

FAREKODE – Når medvirkning svikter:

→ Risiko beskrives uten at berørte ansatte involveres
‍

SI-prinsipp:
Uten medvirkning svekkes kvaliteten på risikovurderingen.
Uten kvalitet → økt systemisk risiko.

Hvor reguleres dette?

ARBEIDSMILJØLOVEN, mer spesielt a) og e)  

§ 1-1. Lovens formål

Lovens formål er:

a. å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,

b. å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet,

c. å legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten,

d. å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon,

e. å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomheten selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet,

f. å bidra til et inkluderende arbeidsliv.

Endret ved lover 21 des 2005 nr. 121 (ikr. 1 jan 2006), 21 juni 2019 nr. 24 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 806).

Kravene i loven?

(1) Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.

(2) Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er i tillegg til forhold som nevnt i tredje til sjette ledd blant annet
a. uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
b. emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
c. arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
d. støtte og hjelp i arbeidet.

(3) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.

(4) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.

(5) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

(6) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf.

Kravene? Finnes utdypet i forskriftene, særlig andre og tredje del:

(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf.

Endret ved lov 16 juni 2023 nr. 37 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 943), 20 juni 2025 nr. 37 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1120).

Forskrift om utførelse av arbeid, psykososialt arbeidsmiljø

Første del: Innledende bestemmelser (§§ 1-1 - 1-5)

Andre del: Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet (§§ 1A-1 - 3A-6)

Tredje del: Krav til arbeid med kjemiske og biologiske risikofaktorer (§§ 2-1 - 9-1)

Fjerde del: Krav til arbeid med fysiske risikofaktorer (§§ 10-1 - 22-7)

Femte del: Krav til annet risikoutsatt arbeid (§§ 23-1 - 30-4)

Forskrift om utførelse av arbeid, psykososialt arbeidsmiljø, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) – Andre del: Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet – Lovdata

Andre del: Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

Kapittel 1A. Generelle bestemmelser

Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

Kapittel 2A. Særlige bestemmelser om trakassering og annen utilbørlig opptreden

Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

Kapittel 3A. Særlige bestemmelser om vold og trusler

Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

‍

Studier viser at

Det er et betydelig potensial for å redusere sykefraværet. Studier av den norske yrkesbefolkningen viser at om lag 25 prosent av alle sykefraværstilfeller i løpet av et år kan tilskrives mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer [1]. I tillegg kan om lag 15 prosent tilskrives psykososiale forhold på jobben [2]. Legemeldt sykefravær – STAMI NOA .

Hele prosessen oppsummert:  

Ren tekst, ordrett:

Oppsummering

Det nye er i Arbeidsmiljølovens krav til psykososialt arbeidsmiljø endret 1. januar 2026. Her presiseres det at det psykososiale arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Loven skal gi bedre veiledning om hva virksomhetene skal jobbe med for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø. Systematisk tilnærming også til psykososialt arbeidsmiljø.

‍

Kilde Arbeidstilsynet nettkurs 13/2 2026.

KI-assistert innhold. Faglig ansvar: Skogstad Insight

‍