I hvilken grad er dagens håndtering av menneskelige feil i norsk skole preget av det Sidney Dekker omtaler som 'Old View of Human Error', og i hvilken grad er den preget av den nyere forståelsen av menneskelige feil som Dekker og andre sikkerhetsforskere har utviklet?

‍

Når noe går galt, leter man etter hvem som gjorde feilen, hvem som burde handlet annerledes, eller hvem som skal holdes ansvarlig.

Problemet er at slike forklaringer ofte kommer etter at utfallet er kjent. Altså etter ulykker, skader.

Dekker argumenterer for en annen tilnærming. Han ber oss undersøke hvordan situasjonen så ut for dem som faktisk stod i den da beslutningene ble tatt. Hvilken informasjon hadde de? Hvilket tidspress stod de under? Hvilke ressurser var tilgjengelige? Hvilke hensyn forsøkte de å balansere?

Spørsmålet blir derfor ikke først og fremst:

«Hvem gjorde feil?»

Men:

«Hvordan ble dette den mest forståelige handlingen for de involverte på det tidspunktet?»

Denne tilnærmingen er særlig relevant i skoler, helsevesen, politi og andre komplekse virksomheter hvor mennesker må ta beslutninger under usikkerhet, tidspress og motstridende krav.

I slike miljøer oppstår det ofte spenninger mellom skoleledere, tillitsvalgte, verneombud, HR, ansatte og skoleeiere. Når saken senere granskes, vurderes handlingene ofte med kunnskap som ingen av aktørene hadde da situasjonen faktisk utspilte seg.

Derfor mener Skogstad Insight at analyser må ta utgangspunkt i det som faktisk var kjent der og da – ikke bare i det som ble kjent i ettertid.

Dette betyr ikke at ansvar forsvinner. Tvert imot.

God dømmekraft forutsetter ansvar. Men ansvar må bygge på forståelse av konteksten beslutningene ble tatt i.

Derfor analyserer Skogstad Insight ikke personer isolert. Vi analyserer konkrete saker gjennom dokumentasjon, referater, tidslinjer, masterlogger og beslutningsforløp. Målet er å gi et bedre beslutningsgrunnlag for skoleledere, tillitsvalgte, verneombud, skoleeiere og andre aktører som må håndtere komplekse saker.

I en tid hvor kravene til dokumentasjon, sporbarhet og etterprøvbarhet øker, trenger organisasjoner mer enn raske konklusjoner. De trenger analyser som hjelper dem å forstå hva som faktisk skjedde, hvorfor det skjedde, og hvilke beslutninger som bør tas videre.

Det er dette Skogstad Insight forsøker å bidra med.

Pilot-invitasjon: Når risikoanalysene svikter – en SI-tilnærming for skoleledere og tillitsvalgte

Skoleledere og tillitsvalgte står i en dobbel utfordring. Dere skal ivareta elevene, men også beskytte egne ansatte. Samtidig viser forskning fra Fafo (2026) og Respons Analyse (2024) at etablerte verktøy for risikoledelse og krisekommunikasjon ofte er bygget på det vi kaller «zombie-ideer» – utdaterte, mekaniske tilnærminger som ikke lenger fungerer i komplekse, menneskelige systemer.

‍

MENNESKE OG BELASTNING

Hvem bærer lasten, og hva gjør det med dem?

Den doble utsattheten: I grunnskolen har 47 % av lærerne opplevd fysisk skade eller vold det siste året – opp fra 25 % i 2018. Blant de yngste lærerne (under 35 år) er andelen som opplever trusler og trakassering hele 81 %.

Den emosjonelle prislappen: Lærere beskriver skyld, skam og utilstrekkelighet. Mange tenker: «Det var min feil at det skjedde.» De føler seg sittende alene med ansvaret. 68 % er enige i at lærerne oftest blir sittende igjen alene med å håndtere voldssituasjoner.

Hjelpeløsheten i møte med systemet: Av de som opplevde trusler, fikk 47 % ingen hjelp til å håndtere situasjonen der og da. 49 % fikk i liten eller ingen grad hjelp i etterkant. Bare 13 % av skolelederne oppgir at det finnes et godt fungerende støtteapparat.

Ledelsens isolasjon: 81 % av skolelederne er enige i at skolens ledelse oftest blir sittende alene med ansvaret for å håndtere vold mot lærere. 45 % av lederne sier at det eksisterende støtteapparatet enten ikke er tilstrekkelig eller ikke eksisterer i det hele tatt.

De som har gitt opp: Vi har snakket med lærere som har stått i dette i 10 år. Tre har skrevet bøker om sine erfaringer. Ingen av dem jobber lenger i skolen. Dette er ikke bare statistikk, det er menneskelige faglige tap for skolesektoren.

‍

KULTUR

‍

Det er noen skoler som har hatt problemer med rusbruk, så ble det nærmest normalisert. Atter andre der utrykninger fra brannbiler. Og på noen få skoler er det en så stor sjanse for å møte en kultur der vold og trusler av mange ses på som «en del av jobben» så man reagerer ikke før det er kode rød, eller synlig i kulturen. Arbeidstilsynet beskriver dette eksplisitt i sin prioritering av arbeidet mot vold og trusler i skolen. Samtidig viser Fafo-rapporten 2026 at 30 % av lærerne svarer at det i mindre eller ingen grad eksisterer en kultur for å snakke om det å bli utsatt for trusler og vold. Noeav grunner ifølge NAV på generell basis at de blir sykemeldte. De havner inn i behandlingsapparatet. Og desto verre skade, desto større sjanse er det for at det risikoforsker S. Dekker ville kalle at pilotene får skylda for ulykken. Dette er en gammel måte å se på risiko på, og mye av grunnen til at det gjøres så lite forebyggende.

For tillitsvalgte betyr dette en ekstrabelastning som del av det vervet de tok på seg. De er den første som får den helt ærlige beretningen om hva som ga den ansatte mening i konteksten i klasserommet, skolemiljøet og arbeidsmiljøet. Og det er ingen som har gjort undersøkelse av om kulturen på den skolen det skjedde i.. Det mener SI er galt, så vi har med kultur i komplekse saker, som en av de 6 dimensjonene. For skoleledere betyr det at hendelser aldri når fram, og at dokumentasjonen blir ufullstendig når trengs som mest.

‍

Hvilke usynlige normer kan styre denne adferden? Hvorfor sier skoleledere og lærere i fra i anonyme undersøkelser, men ikke sier i fra med fullt navn?

«Sånn må man bare regne med»: Arbeidstilsynet beskriver en kultur der vold og trusler av mange ses på som en del av jobben.

Skam og taushet: Mange lærere melder ikke fra om vold og trusler fordi de ikke vil gjøre elevene en «bjørnetjeneste», eller fordi rapporteringssystemene er vanskelig tilgjengelige. Og 30 % svarer at det i mindre eller ingen grad eksisterer en kultur for å snakke om det å bli utsatt for trusler og vold.‍

Mangel på respekt og status: Lektorer opplever mindre anseelse og respekt for sitt fag av skolesektorens interessenter. 78 % av lærere i Rogaland-undersøkelsen opplever gjentakende mangel på respekt daglig eller ukentlig. Lærere etterlyser at respekten starter ved middagsbordet hjemme.

Et felles ansvar vokser fram, alle har ansvaret - men det stemmer jo ikke: Det er helt klare ansvarslinjer i skoleverket på hvem som har ansvaret. Samtidig er det en økende aksept for at dette angår alle. «Vi må få en ny grunnholdning: Det kunne vært meg!» (Børge Skåland, OsloMet).

SYSTEM

‍

‍Det som faktisk virker: Arbeidstilsynet og KS Agenda peker på at skolene som lykkes har ett felles trekk: godt samarbeid mellom leder, verneombud og tillitsvalgt. Der dette partssamarbeidet fungerer, finnes det også faste rutiner, realistiske øvelser og et støtteapparat som ikke bare eksisterer på papiret. Problemet er at dette er unntaket, ikke regelen.

Reaktivt, ikke proaktivt: Systemene og rutinene kommer oftest på plass først etter at en alvorlig hendelse har skjedd. System-dimensjonen er én av seks i Skogstad Innsikt-modellen.

Dimensjonen belyser hvordan systemer påvirker hva organisasjonen retter oppmerksomhet mot. Ulike utforminger av systemer kan dermed påvirke hvordan organisasjoner balanserer kontroll, læring og utvikling.

For tillitsvalgte og ledere gir systemanalysen et faglig grunnlag for å forstå sammenhenger mellom strukturer, arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, praksis og beslutninger. Den gjør det mulig å identifisere hvordan ulike elementer i systemet virker sammen, og hvordan organisasjoner kan styrke sammenheng, tydelighet og kvalitet i håndtering av komplekse situasjoner over tid.

Systemdimensjonen er hos mange generelle, hos SI er vi skarpere på hvordan saker i systemer i offentlig sektor ikke bare er «komplekse», men aktivt produserer avstand mellom beslutning og konsekvens.

‍

Ta kontakt på post@skogstadinsight.no, så leverer vi analysen med denne dimensjonen som en del av analysen

‍

RETNING

Retning-dimensjonen er én av seks i Skogstad Innsikt-modellen og analyserer hvordan mål, prioriteringer og styringssignaler virker i praksis i organisasjonen.

Dimensjonen ser på hva virksomheten faktisk styres etter i praksis. Den bidrar til å synliggjøre hvordan ulike hensyn balanseres, og hvordan organisasjoner håndterer spenninger mellom menneskelige, relasjoner, tirygghet og merkevare.

Analysen belyser betydningen av å fange opp og forstå signaler tidlig, og hvordan disse inngår i organisasjonens samlede vurderingsgrunnlag.

Dimensjonen synliggjør også hvordan strukturert beslutningspraksis bidrar til å støtte ansvarlige vurderinger og tydelig rolleforståelse.

For tillitsvalgte og ledere gir retningsdimensjonen et faglig grunnlag for å forstå hvordan mål og prioriteringer virker i praksis på folk i organisasjonen.

Med bedre opplæring kunne mye vært bedre. 72 % av lærerne etterlyser opplæring i å håndtere truende situasjoner – opp fra 61 % i 2018. Behovet vokser raskere enn tilbudet.

Ytringsfriheten står under press, Og flere ansatte er klar over at definitivt kan ytre seg i sosiale medier under fullt navn, men det er bare ikke alt du kan snakke om og sånn må det være skal du være i tråd med sk Menolens etiske retningslinjer. Noen skoler har også utarbeidet eget reglement som veiledende eller absolutte. De som derimot har full ytringsfrihet er elevene, de har virkelig en god sak. Så det gleder.

Sivilombudet påpekte allerede i 2014 at kommuners mediereglement og etiske retningslinjer gikk for langt i å begrense ansattes ytringsfrihet. Nå, 12 år senere, har fortsatt rundt 120 kommuner uklare eller problematiske regler. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun vil ikke love nye tiltak, og peker på kommunenes ansvar. Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet er ikke betrygget: «Kan ikke se at Nordtun tar dette alvorlig nok.»

Oppsummeringen: Mer enn en av ti lærere opplever arbeidsmiljøet sitt som utrygt, og nesten to av ti er redde for å bli utsatt for vold. Samtidig tør de ikke ytre seg om det.

‍

MORAL / DØMMEKRAFT

‍

Moral-dimensjonen belyser hvordan ansvar utøves i praksis når situasjoner er komplekse, handlingsrommet er krevende og det er behov for faglig vurdering. Moral forstås her ikke som formulerte verdier eller regelverk alene, men som dømmekraft i praksis: hvilke vurderinger som gjøres og hvilke handlinger som velges når konsekvenser må veies mot hverandre.

Forskning på lojalitet viser at robust og bærekraftig lojalitet utvikles når mennesker opplever sammenheng mellom egne vurderinger, faglig integritet og organisatoriske rammer. Dette innebærer at lojalitet ikke kun handler om tilpasning, men også om evnen til å gjøre selvstendige vurderinger innenfor sitt ansvar. Her finner man årsakssammenhenger om verdier etterleves eller ikke.

Her skjer det viktig innovasjon på både progressiv og konservativ moralsk infrastruktur, noe av dette kan fanges opp i dimensjonen.

Dette er en helt unik dimensjon som er med i modellen, fordi SI tenker at moralsk infrastruktur er et fundamentet som enten bærer eller svikter.

Hvilke etiske dilemmaer og ansvarsfraskrivelser preger feltet?

Enten-eller-fellen: Skolen ivaretar ofte eleven som har utøvd vold, men glemmer den ansatte. «Det er bra, men det skal ikke være enten eller. Den ansatte skal også ivaretas.» (Ingri Litleskare, Arbeidstilsynet).

Moralsk overbelastning av læreren: Læreren forventes å være pedagog, psykolog, trygghetsansvarlig, konfliktløser og underholder – samtidig som de skal tåle vold uten å «svikte» eleven. Dette er en moralsk uholdbar forventningsavstand.

Arbeidsgiverens moralske kompass: Fylkeskommunene og kommunene har ikke bare et juridisk, men et moralsk ansvar for å sikre at ansatte ikke går til jobb med frykt. Når bare 4 % opplever at fylkeskommunen i stor grad jobber med forebygging, er det en moralsk likegyldighet som rammer både ansatte og elever.

Ytringsfrihetens moralske kjerne: Sivilombudet slår fast at ansattes ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerett beskyttet av Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 10. Når kommuner skriver at ansatte «bør unngå å kommentere forhold på egen arbeidsplass i det offentlige rom», krenker de ikke bare loven – de krenker den moralske forutsetningen for et demokratisk arbeidsliv. Lærere som ikke tør å si ifra om vold og trusler, blir tvunget inn i en moralsk taushet som beskytter systemet, ikke menneskene.

Kunnskapsministerens moralske ansvar: Å peke på kommunene uten å love egne tiltak, er å fraskrive seg det moralske lederskapet. Geir Røsvoll: «Kan ikke se at Nordtun tar dette alvorlig nok.»

Privatsak vs. felles ansvar: Vold og trusler er ikke en privatsak. «Det angår våre elever, våre kollegaer, det angår oss.»

Dømmekraft i praksis: Børge Skålands oppfordring om holdningen «Det kunne vært meg» er en dømmekraftsbasert invitasjon til empati og kollektivt ansvar.

‍

SKOGSTAD INSIGHT HAR LAGT INN ALLE LOVENE I SI 4.0 MODELLEN VÅR. HER HAR DU ET LITE UTDRAG RELEVANTE LOVER MED SITATER FRA DE 11 KILDENE (under)

Arbeidsmiljøloven (AML)

§ 4-3 (psykososialt arbeidsmiljø): «Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.»Brudd: Bare 16 % opplever aktiv forebygging. Over en fjerdedel mener skolen ikke jobber med det i det hele tatt. 47 % får ikke hjelp når de utsettes for vold og trusler. Det psykososiale arbeidsmiljøet er ikke «fullt forsvarlig».

§ 2-1 (arbeidsgiveransvar): Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Fylkeskommunen har arbeidsgiveransvaret for lærernes arbeidsmiljø.Brudd: «Fylkeskommunene har rett og slett sviktet.» (Thom Jambak). Bare 4 % mener fylkeskommunen i stor grad jobber med forebygging.

§ 3-3 (kartlegging, risikovurdering og handlingsplan): Arbeidsgiver skal kartlegge risiko og vurdere om arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig.Brudd: Bare 12 % sier det jevnlig gjennomføres kartlegging og risikovurdering av fare for vold. 53 % sier det ikke gjøres jevnlig eller i det hele tatt.

§ 3-5 (verneombud og arbeidsmiljøutvalg): Partssamarbeidet skal sikre at arbeidsmiljøet ivaretas.Brudd: Der samarbeidet mellom leder, verneombud og tillitsvalgt mangler, brytes parts- og tillitsvalgtsporet. De skolene som lykkes, har nettopp dette samarbeidet.

§ 6-1 (opplæring): Arbeidstakerne skal ha nødvendig opplæring.Brudd: 72 % etterlyser opplæring i å håndtere vold, trusler og trakassering. Behovet vokser, tilbudet står stille.

§ 2A-1 / § 13-1 (varsling): Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold.Brudd: Mange lærere melder ikke fra på grunn av skam, frykt for å gjøre elevene en bjørnetjeneste, eller vanskelig tilgjengelige systemer. I tillegg skaper kommunenes ulovlige ytringsregler en ny barriere: ansatte frykter represalie. Sivilombudet har slått fast at arbeidsgiver bare i begrenset grad kan regulere ansattes ytringer, og at formuleringer om at ansatte «bør unngå å kommentere forhold på egen arbeidsplass» går for langt.

Grunnloven § 100 / EMK artikkel 10Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerett. Rundt 120 kommuner har uklare eller problematiske regler. Mange kommuner krever at ansatte ikke får bruke stillingstittelen sin når de uttaler seg, eller at de ikke kan protestere etter at vedtak er fattet. Dette er ikke bare ulovlig – det er en vesentlig innskrenkning av demokratiet i arbeidslivet.

Opplæringsloven

«Man skal ha systematisk HMS-arbeid, både for lærere og elever.» (Thom Jambak). Brudd: Skolenes HMS-arbeid er reaktivt, ikke proaktivt. Systemene kommer på plass etter hendelser, ikke før.

‍Når standardverktøyet ikke fanger virkeligheten, for ledere

Lovendringen i AML § 4-3 om psykososialt arbeidsmiljø gir deg som leder en plikt til systematisk arbeid, men også et verktøy for å sette ord på risiko. En samvittighetsfull, hensynsfull og forebyggende praksis reduserer ikke bare sykefravær og konflikter den bygger et trygt arbeidsmiljø for de ansatte, som igjen gir bedre vilkår for barn og elever.

Men når komplekse saker oppstår der standardverktøy og standardprosesser ikke fanger virkeligheten godt nok, gir Skogstad Insight uavhengig beslutningsstøtte. Medlemmer av Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk lektorlag kan få en dømmekraftanalyse basert på Innsikt-modellen 4.0 – som hjelper tillitsvalgte, verneombud og ledere å se kultur, menneske, system, retning, moral og farekoder i én helhet.

Vi trenger bare én ting: en kronologisk masterlogg, anonymisert og for en avgrenset periode. Levering på 24 timer.

‍

‍

© 2026 Skogstad Insight — Levering på 24 timer. Det vi trenger er en kronologisk masterlogg, anonymisert og i en avgrenset periode.

‍

Kilder

Alt du har lest om her, er kun generelle åpne kilder. For mer informasjon om kilder i denne bloggposten, les mer i kilder her:

Videregående skoler dårlig forberedt på vold og trusler — Utdanningsforbundet / Fafo 2026

Lærernes arbeidsmiljø i videregående skole — Fafo-rapport 2026:06

Vold og trusler i lærerhverdagen — Respons Analyse 2024

Felles fokus på arbeid mot vold og trusler — KS/Utdanningsforbundet Innlandet

Undersøkelse om vold og trusler — Haugesunds Avis / Utdanningsforbundet Rogaland

Fakta: Omfang av vold og trusler — Utdanningsforbundet

Arbeidstilsynet prioriterer arbeidet mot vold og trusler i skolen

Oppfølging av ansatte utsatt for vold og trusler i skolen — KS Agenda

Krever tiltak for å sikre læreres ytringsfrihet — Utdanningsnytt

Sivilombudet: Arbeidsgiver kan ikke slå ned på uønskede ytringer — Utdanningsnytt

Eksperter reagerer: En tredel av kommunene får kritikk for ytringsregler — Utdanniingsnytt

‍Be om uavhengig systemsvurdering i en varslersak, si fra hvilken rolle du er (eier, leder, tillitsvalgt, advokat)

skogstadinsight.no

Oppfølging av skoleledere og tillitsvalgte til ansatte