Beslutningsevne forskning i SI perspektiv

Verdier i SI:
‍
- Profesjonell og avansert tenkemåte, og beslutte av høy kvalitet i dilemmaer.
- Gi oppdragsgiver beslutningsgrunnlag som krever bevissthet om usikkerhet.
- Praktisk orientert og analytisk, men beslutningen er oppdragsgivers ansvar.
- Helhet: Fakta (versjoner) + dømmekraft (vurdering, valg) og tillit (relasjon).
- Faglighet for å forstå seg selv og de andre i virksomheten med analysen.
- Tenke mer bevisst og nyansert omkring praktiske problemer i arbeidslivet.
- Oppfordre til å finne egnede løsninger som passer i sin kontekst.
- Forstå nye problemer som oppstår, både psykologisk og med juridisk ansvar.

‍‍
HER ER 13 PREMISSER OG ANALYSE BEGREPER FOR BESLUTNINGER
Premisser for bedømmelser og risiko i empiriske forskningens analytiske begreper og objektive metoder (Kaufmann, Hærum 2023):‍‍

- 1. Normativ teori for beslutninger: liste opp beslutningsalternativer; utrede konsekvenser; vurdere sannsynlighet; forventet høyest nytte av hver konsekvens; beregne sannsynlighet summere; velge høyeste verdi.

‍- 2. Deskriptiv beslutningsteori: Ikke tilgang til all relevant informasjobn og nøyer seg med et utsnitt, uten engang å vite om det er representativt; spørsmål om relevans; knapp tid; ressurser; manglende human kapasitet på hvor mye informasjon vi evner å ha i hodet vårt på en oversiktlig og kontrollert måte.

‍- 3. Begrenset rasjonalitet og satisfiering: blir subjektive og risiko for åforvrenge og forenkle og gangbar i forhold til ambisjoner om kvaliteten i beslutningen og ender opp med heuristisk-intuitiv tenkning.(tommelfingerregler, kognitive snarveier) i problemløsning. Her inngår mye skjønn og at det lett kan gå galt. Vinklinger og fordreininger kan dermed fører oss til etiske overtramp.  

‍- 4. Problemdefinering: Hvordan vi fortolker problemet; positiv og optimistisk; presentert som tap eller gevinst; problemfortolkning vs å fokusere på negative aspektet ved . Dette gir betydningsfulle konsekvenser for hvordan vi bedømmer og beslutter. Og det vil påvirke kvaliteten på våre etiske resonnementer. Et tap veier tyngre negativt og tillater seg selv mer uetisk adferd enn en tilsvarende gevinst veier positivt.  

‍- 5. Prospektteori: Mer matematisk, psykologisk verdi og "alt er relativt" i forhold til referansen vår (et punkt som velges som utgangspunkt forbedømmelser med verdier som "subjektivt" tap og gevinst.vs objektiv tap og gevinst.

‍- 6. Representativitet: vurdering av sannsynlighet på grunnlag av likhet. Alvorlige feilvurderinger av å se nåværende situasjon som representativ for (lik) situasjon tidligere som representativ for situasjonen, på tross av objektive betingelser er svært forskjellig ved de to anledningene.

‍- 7. Tilgjengelighet: Kjent problem pga. hvor lett det er for oss å se for oss eksempler i fra egne erfaringer,fremfor objektivitet; familiaritet hvor kjent et fenomen er og inntrykksfaktoren hvor sterkt inntrykk en begivenhet gjør på en; i sistnevnte påvirkes vi mer av effekten arbeidsulykker har på oss desto mer nærmere tidspunktet er i tid.  Hvis du har lyktes tidligere, vil det påvirke sannsynligheten din for at du vil lykkes igjen,selv om det ikke er virkelighet.

‍- 8. Bekreftelsesfellen. Vi søker gjerne etter informasjon som bekrefter hypotesen vår, og motsvarende dropper vi å vurdere motstridende informasjon, vi gjør dette nærmes uten å legge merke til det. Det vi burde gjøre er å ha en god beredskap ved å sikre at vi henter inn innsikt som går direkte mot og svekker det vi ville forvente. I ledergruppe er det vanlig å ha en djevelens advokat som systematisk peker ut informasjon som er en fare for å være kun et hig etter bekreftelse.

- 9. Overkonfident. En overdrevet tro på våre egne vurderinger: en systematisk overdreven trygghet på våreegne vurderinger. Referansepunktet vi velger ( selv om tilfeldig) virker trygt og danner grunnlaget for at vi føler oss 90 % sikre.

- 10. Gjenkjennelse heuristikk: Kunnskap. for mye kunnskap kan være et hinder og mindre kunnskap en fordel i noen tilfeller. Gjenkjente objekter vurderes som store mens ikke gjenkjente betraktes som små, til tross for mange tilstedeværende feilkilder. Men kan ha en forbausende mer treffsikkerhet enn kompliserte kalkyler (tyske Gigerenzer). Oftest brukt i raskhetsmetoden: gjenkjenning av alternativer som grunnlag for valg.

‍- 11. Kontekstuell/ økologisk rasjonalitetsteori: Og i motsetning til de individuelle psykologiske kognitiv teorien med indre konsistens og sammenheng, er det mer naturlig å se på konteksten, det vil si omgivelser som er rike på holdepunkter om hva som kan være gode eller riktige alternativer i en gitt valgsituasjon.-

‍ 12. Straff og rettferdighet: Vi er villige til å forsake ganske mye for at en som fortjener å bli straffet utfra våre normer blir straffet til tross for at vi taper betydelig av materielle goder. Vi gjør det av ønske om rettferdighet. Disse studiene gir svært liten støtte til at vi styres av egeninteresse som tradisjonell økonomisk teori.  

‍- 13. Begrenset etikalitet og rasjonalitet (boundes ethicality): Vi styres av heuristisk intuitive tenkemåter til tross for at de går på bekostning av etiske regler og normer. Det  skjer heller på et automatisert kognisjonsnivå først og fremst på det ubevisste eller implisitte plan. Det betyr at vi ikke bevisst har innsikt i etiske og moralske synspunktene våre og kan dermed gå på tvers av våre etiske normer, dersom vi "ikke tenker oss om" (bevisst).

‍

KILDE: KAUFMANN; KAUFMANN, HÆRREM 2023 PSYKOLOGI I LEDELSE OG ORGANISASJONER. En av mine lærere på BI i ledelse. Jeg har selv mastergrad i Ex Master of Management.

‍

‍Konklusjon, målet: Det var 13 empiriske begreper og metoder for å forstå beslutninger i psykologien, men det er viktig å understreke at vi er ansvarlig for valgene og handlingene våre uansett hvordan tankene rundt dem er.. Så psykologien i etiske valg, tar ikke hensyn her til juridisk ansvar.  .Alle 13 påvirker i følge forskere våre beslutninger og SI mener dermed at det har betydning for våre valg ut fra normer, rettferdighet, verdier, tenkemåter, kontekstforståelse, regler og i ytterste konsekvens går fra å forstå dette psykologisk i hva som skjer i virksomheter, men det sier lite om vårt juridiske ansvar i norsk lov.Vår evne til å lære av erfaring, justere retning er også av betydning, samt øvelse i mer bevisste valg. Vår dømmekraft til å stå i situasjoner med å ta nødvendige grep ved risikovurderinger og tydeliggjøre handlingsvalg.

‍

Mona-Kristin