FAFO-rapport 2026 og SI
"Rektoren visste at skolen hadde et avvikssystem. Hun visste at fylkeskommunen hadde et støtteapparat. Men da den alvorlige hendelsen inntraff, var det ingen som visste hvem som skulle gjøre hva. Systemene eksisterte på papiret, men ikke i praksis. Etterpå kom det ingen oppfølging."
Dette er ikke bare én historie. det er ikke bare retorikk. Det er heller ikke et hjertesukk på en slitsom dag. Det er 37 prosent av skolelederne som ikke er sikre på om fylkeskommunens støtteapparat faktisk fungerer. FAFO-rapporten 2026:06 "Lærernes arbeidsmiljø i videregående skole", bestilt av Utdanningsforbundet (190 000 medlemmer), dokumenterer et kritisk gap: systemer finnes, men beslutningskraften svikter.
Hva FAFO-rapporten avdekker
Rapporten viser at mens arbeidsmiljøet stort sett oppleves som trygt, er det en betydelig andel som har svart at vgs skolen i liten grad eller ikke i det hele tatt jobber aktivt med forebyggende arbeid, prosenten her er 27 prosent.
Enda mer alvorlig: Hele 57 prosent av medlemene er uenige i at lokal skolemyndighet bidrar positivt til å bedre arbeidsmiljøet ved skolen, og kun 13 prosent av skoleledere svarer at det finnes et fylkeskommunen støtteapparat og at det fungerer godt.
Trepartssamarbeidet utfordres på strukturelle svakheter. Fylkeskommunene konfronteres med systemsvikt. Og for første gang på lenge: en rapport som systematisk innlemmer lærerstemmen i analysen.
Nøkkelfunnene er tydelige i FAFO-rapporten, og foruroligende alvorlige:
- Én av fem vet ikke hvordan de skal agere i truende situasjoner eller under en voldshendelse.
- Det er kun ganske få, 12 prosent, som oppgir at det jevnlig gjennomføres kartlegginger eller risikovurderinger av fare for vold mot de ansatte.
- Systemer kommer ofte på plass først etter alvorlige hendelser – reaktivt, ikke proaktivt. FAFO rapporten sier om dem som har opplevd trusler: 47 % fikk ikke hjelp til å håndtere situasjonen der og da. Og sørgelig høyt antall 49 % fikk i mindre eller ingen grad hjelp i etterkant.
- Rapporten tyder også på at systemer og rutiner i mange tilfeller brukes lite forebyggende, og først aktiveres når alvotlige hendelser oppstår,
Jeg har akkurat startet opp businessen skogstadinsight.no og ser det blir behov for kartlegginger og innsikt fremover og det er bra for business, men jeg reagerer mest av alt som menneske. Dette er jo svært overrakende tall. Og som lektor i videregående skole og mangeårig medlem av Utdanningsforbundet må jeg si at flere av funnene i FAFO-rapporten er ganske hårreisende og ubehagelig, og jeg føler også med de mange lederne som ii følge rapporten ikke får nødvendig støtte av Fylkeskommunen. Når så mange er usikre på støtteapparatet, at forebygging heller ikke fungerer godt nok, og at systemer ofte blir reaktive i stedet for forebyggende, må dette på dagsorden.
I praksis opplever man også at hensynet til omdømme, elevsøking og stabil drift kan gjøre det vanskelig å være tydelig når noe ikke fungerer. Når ansvar er delt mellom skole, skoleeier og støtteapparat, kan det bli uklart hvem som faktisk skal ta tak når situasjoner blir alvorlige.
Derfor er det bra at denne rapporten legger fram tall som gjør det mulig å diskutere dette mer åpent.
Kilde utdrag fra FAFO-rapporten for 4 dager siden 16.3.2026:
https://www.fafo.no/publikasjoner/fafo-rapporter/laerernes-arbeidsmiljo-i-videregaende-skole
Oppdragsgiver Utdanningsforbundet.
FORSLAG TIL LØSNING NÅR DET GJELDER INNSIKT/ REKLAME:
SI sin diagnose: Dette er en dømmekraftkrise!
I skoleverket er mange aktører inne for å sikre trygt skolemiljø: ledelse, vernetjeneste, HR, skoleeier, støttefunksjoner og eksterne instanser. Likevel svikter det i innsikt, øvelse og beslutningene når kompleksiteten øker.
Alle trenger å lære fra FAFO-rapporten, men SI mener etter å ha lest rapporten at rektorer og Utdanningsforbundets tillitsvalgte trenger mer makt til å endre praksis i sine samtaler med fylkeskommunene. I videregående skole er det fylket, i barne- og ungdomsskole er det kommunen. For å si det på SI-måten: Bruke dømmekraft som motmakt.
Skogstad Insight har integrert patcher fra FAFO-rapportens funn inn i Skogstad-Innsikt modellen 4.0, der det var relevant.
Skogstad Innsikt 4.0 Modell - Kjerneelementer:
MENNESKER: Psykologisk trygghet, Farekode, Mening
KULTUR: Normer & trygghet, språk
RETNING: Purpose, Prioriteringer, Risiko, Årsaker
SYSTEMER: Roller & ansvar, Informasvikt, Systemsvikt
DYP-MEKANISME (det du vil ha frem):
FAREKODER: Synlige signaler, Usynlige signaler
MORAL: Verdier & årsak
PRiser:
SI START 3000, SI FULL 22.000, SI TEAM 44.000, SI SYSTEM 80.000-160.000
Samtidig analyserer SI-modellen 4.0:
- Fakta versus vurdering – som gjør det lettere å skille
- Beslutningsgrunnlag som tåler etterprøving – kritisk for offentlige virksomheter
Målgruppe: Hvem kan SI hjelpe?
- Skoleeiere (fylkeskommuner) – som konfronteres med systemsvikt i FAFO-rapporten kan etterspørre nye analyser fra SI i tillegg til de interne som brukes allerede
- Rektorer – som mangler støtteapparat og står i komplekse situasjoner med ansatte
- Tillitsvalgte i for eksempel Utdanningsforbundet– som trenger tyngre beslutningsgrunnlag i saker med medlem
- Ledere – som skal balansere elevens beste og ansattes sikkerhet
- Styrer/ eiere/politikere – som trenger innsikt i systemiske svakheter
- HR-funksjoner i fylkene – som håndterer varsler og personalsaker
Når er dette aktuelt i følge SI?
En dømmekraftanalyse fra SI er aktuell når:
- Virksomheten trenger å snu alle stener og finne nye innsikter
- Personbelastningen ved avvik har blitt en HR-, ledelse- eller tillitsvalgtkonflikt
- Risiko i situasjonen er kjent, men det er uenighet om hva den betyr
- Flere instanser er involvert (BHT, HR, lege, NAV, etc.)
- Belastning har vart over tid uten avklaring innenfor ett år eller to
- Tiltak og tilrettelegging ikke gir reell endring i et maktperspektiv med samfunnsnytte for alle nivåer i en skole og interessenter utenfor
- Det er behov for uavhengig, ekstern gjennomgang av kompliserte saker
- Avvik er meldt – eller bevisst unngått, eller kanskje enda verre: det er blitt normalisert
Verdiforslag: Fra innsikt til handling
Uten SI: Reaktivt med systemer etter hendelse. Uklart ansvar mellom fylke og skole. Lærerstemmen drukner i prosess. Beslutninger basert på magefølelse.
Med SI: Proaktivt med å se mønstre før krise. Tydelig ansvarskjede i analysen. Lærerstemmen struktureres som data. Beslutninger basert på dømmekraft.
Metode: Hvordan fungerer det?
For SI FULL krever SI kun én ting: en kronologisk masterlogg av gangen, en sak av gangen for dagens produkter, anonymisert, med avgrenset tidsperiode (for eksempel 1 år).
Analysen SI FULL er den standardiserte og er avslørende men oversiktlig fordi den bygger på en felles modell. SI er ikke rådgivende. Den gjør det tydeligere hva som må følges opp i beslutningskvalitet, uten å overta ansvar eller drive gransking.
Avgrensning: SI arbeider ikke med saker som allerede behandles i media med høyt konfliktnivå, men SI har observert hva som havner i mediene.
Analysen fra SI gjør kun en ting: å kunne brukes som et nytt beslutningsstøtte på oppdrag fra ansvarlig nivå, med tydelig mandat.
Pilotfase – analyse kan tilbys i etableringsperioden
Velkommen!
Send sak anonymisert til
post@skogstadinsight.no
KI-assistert innhold og foto. Faglig ansvar: Skogstad Insight
